Under utarbeidelse
2015
Gravitasjonsbølger observeres for første gang. Har tidligere bare vært en teoretisk konsekvens av relativitetsteorien.
1967
Satellitteknologi beviser Birkelands teorier om vinder av ladde partikler som slynges ut fra sola. Internasjonalt Birkelandsympsium i Sandefjord: Sidney Chapman (80) avviser fremdeles Birkelands teorier.
1918
1. verdenskrig tar slutt.
Sidney Chapman skriver om stråling fra sola, men teoriene hans blir angrepet, han snur og latterliggjør istedet Birkeland for de samme teoriene resten av sitt liv.
1917
Birkeland reiser til Japan, forsker videre, men blir stadig mer paranoid. Føler seg forfulgt av engelske spioner som vil stjele papirene til den elektriske kanonen. Drikker mye whisky og bruker stadig veronal for å få sove, på tross av advarsler fra legen. Går aldri ut fra hotellet uten å ha med skytevåpen. 16 juni blir han funnet død på hotellrommet etter å ha tatt 20 ganger mer veronal enn anbefalt dose.
1914
1. verdenskrig bryter ut
1913
Birkeland reiser til Egypt med to assistenter for å studere zodiakallyset
1911
Roald Amundsen når Sydpolen
1909
Maria Montessori gir ut sin første bok om Montessori-metoden.
1907
Maria Montessori åpner skolen Casa dei Bambini i Roma,
1905
Albert Einstein lanserer den spesielle relativitetsteori. Birkeland og Eyde danner Norsk Hydro. Birkeland blir uavhengig av statlig støtte til nordlysforskningen.
1903-1906
Roald Amundsen og seks andre menn seiler gjennom Nordvestpassasjen med Gjøa.
1903
Birkeland innser at været gjør stabile observasjoner vanskelig. Han vil bygge et laboratorium og gjenskape nordlys innendørs. Mer penger enn noen gang er nødvendig. Den elektriske kanonen må på markedet for fullt. For å tiltrekke seg flere investorer arrangerer Birkeland en demonstrasjon i Universitetets Aula, men våpenet kortslutter med en enorm lysbue, salen tømmes i panikk og investorene trekker seg. Men Birkeland hadde fått en ny ide. Istedet for å rette på feilen, fikk han en ide til å utnytte lysbuen. En måned tidligere hadde han nemlig møtt Sam Eyde i et middagsselksap. Den forestående globale gjødselkrisen hadde blitt diskutert. Sam Eyde drev med oppkjøp av fosser for å bygge vannkraftverk. Birkeland fortalte om alle de som hadde mislykdes i å lage en effektiv ovn for å trekke nitrogen ut av luften, og om sin egen magnetiske kanon og de lysbuene som oppsto når den innimellom kortsluttet.
1902
Sam Eyde kjøper fossene Rjukan og Vamma
1902
Lord Kelvin, inntil nylig leder av Royal Society, avfeide Birkelands teorier. Birkeland har skrapet sammen nok penger fra et reservert storting (Birkeland søkte om kr 36.000,-, men fikk bare kr 20.000,-. Hans årslønn var på ca kr 5.000, ) entusiatiske pengesterke venner og et privat lån nok til å utstyre en ny ekspedisjon: fire bemannede stasjoner langs polarsirkelen: Novaja Semlja, Alta, Spitsberegn og Island.
1901
Kristian Birkelands bok om hans teorier om nordlystet blir utgitt. Birkeland hadde brukt tre ganger så mange penger som han først hadde søkt stortinget om, og vært veldig lemfeldig med regnskapene. Han fikk ikke penger til en ny ekspedisjon. Birkeland søker patent på en elektrisk kanon som han vil produsere for å skaffe penger til mer forskning. Investorer ble engasjert, og en prototype hadde en rekkevidde på 10 mil.
1899-1900
Kristian Brikeland og fire andre forskere overvintrer på Haldde-toppen ved Alta (nordsamisk: Háldi), for å finne svar på mange ubesvarte spørsmål omkring nordlys. Toppen kalles også Sukkertoppen Halde (904 moh).
1898-1900
British Antarctic Expedition. Initiert og ledet av Carsten E. Borchgrevink. Oppdager Hvalbukta som senere ble det klassiske utgangspunkt for ekspedisjoner innover isen.
1897-1899
Belgica. Belgisk Antarkis-ekspedisjon med flere nasjonaliteter og fem norske deltakere, blant annet Roald Amundsen (1. styrmann), Hjalmar Johansen (matros) og Johan Koren (matros).
1894-1895
Antarctic-ekspedisjonen. Norsk hvalfangsekspedisjon med seilskuta Antarctica. De første som kom i land på Antarkis. Carsten E. Borchgrevink var muligens den første til å sette fort på land (kaptein Kristensen har en annen versjon).
1893-1896
Fram-ekspedisjonen. Nansen ville teste en teori om at polarisen beveget seg fra Sibir over polhavet mot Grønnland. Han håpet å kunne krysse Nordpolen ved å la Fram fryse inn og flytte seg med isen. 1895:Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen når 86 grader og 14 minutter til fots. Nærmere nordpolen enn noen annen på den tid. 1996: Nansen og Johansen kommer til Vardø en uke før Fram ankommer fastlandet
1892
Thomas Nordberg-Schutz blir Christiania Elekricitetsværks første bestyrer og god venn av Christian Birkeland
1888
Fridtjof Nansen går på ski over Grønnland sammen med fem andre menn.
1888
Fridtjof Nansen tar doktorgrad ved Universitetet i Bergen på oppbygningen av slimålens sentralnervesystem. Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids forståelse av nervesystemets oppbygning
1873
Clerk Maxwell. Skotsk forsker som formulerte en rekke likninger som beskrev sammenhengen mellom elektrisitet og magneitsme. Likningene slo fast at et elektrisk felt gir opphav til et magnetisk felt og motsatt. De to felttypene kunne skape hverandre i en uendelig sløyfe.
1831
Michael Faraday. Engelsk forskningsassistent som oppdaget at et magnetfelt kunne generere strøm i en leder. Han kalte det induksjon. Det motsatte av Ørstedes eksperiment. Grunnlaget var lagt for dynamo og elektriske motorer, telefon osv. Faraday forsto også at lyset måtte være en form for elektromagnetisme.
1820
Hans Christian Ørsted. Dansk forsker som oppdaget at det dannes et magnetisk felt rundt en strømledning. Observerte at kompassnåler endret retning når strømmen i en ledning ble slått på.
1763
Mikhail Lomonosov, russer: olje stammer fra døde organismer omdannet under høyt trykk og temperatur.
1753
Carl von Linné innfører den moderne binominale nomenklaturen. Arter gikk fra å ha navn bestående av mange ord til å ha todelte navn: Et slektsnavn og et artstillegg (artsepitet). Eks: Homo sapiens (menneske), Lynx lynx (gaupe), Tussilago farfara (hestehov).
1700-tallet
Negative tall blir allment akseptert i Europa (1300 år etter at de ble innført i India)
1687
Isaac Newton utgir «Principia». Grunnlaget for de neste århundrenes utvikling innen fysikk og astronomi.
1600
William Gilbert utgir boka «De Magnete». Det første naturvitenskaplige verk utgitt i England. Lagde små kuler av magnetjernstein som han kalte terrellaer (små jordkloder). Beskrev magnetfelt og nord/sydpol på magneter. Gilbert hevdet at jorden var en magnet. Han var den første som brukte ordet elektrisitet. Han hentet begrepet fra Thales fra Milet (600 f.Kr.). Ved å gni på rav kunne rav tiltrekke seg lette gjenstander. Det greske ordet for rav er elektron. Gilbert innførte dermed ordet elektrisitet.
1597
Andreas Libavius, tysker, første som foreslo at olje kanskje stammet fra alger
Midten av 1500-tallet
Europeere begynner å ta i bruk negative tall
år 1400-1800
Den lille istid. Garden Nigard ble knust av Nigardsbreen i 1748. Nedgangstider i Europa.
År 700
Arabere tar med seg 10-tallsystemet til Europa via Spania.
År 400e. Kr.
Inderne innfører 10-tallsystemet med et eget symbol for tallet null. De innfører også negative tall for å markere gjeld.
År 0
Granskogen kom østfra gjennom Russland. I Vest-Telemark er den bare 500-600 år gammel, på Østlandet 1.000-1.500 år. Kjøligere og fuktigere enn tidligere. Korte perioder med varmt klima bl.a. i Romertiden (år 0-400) og middelalderen (år 900-1.400). Disse varmeperiodene gjaldt ikke hele jordkloden.
År 600 f. Kr
Thales fra Milet beskrev hvordan rav (på gresk: elektron) kunne tiltrekke seg lette gjenstander når man gnidde på det.
År 1650 f. Kr
Sumer var nå blitt til Babylonia. Babylonerne hadde annektert sumerernes kultur og lever side om side med sumererne. Oppgaver med pytagagoras (80 år før Pytagoras ble født 🙂 og andregradslikninger, men fremdeles ikke noe eget tegn for null.
4.000-3.000
Dyrkning i større skala. Menneskene setter preg på landskapet. Villsvinet forsvant.
4600
Sumererne har et posisjonsystem. basert på 60, men med sine gamle symboler fra titallsystemet. 5 50 27 med kileskrift skulle da bety 5x60x60 + 50×60 + 27. De hadde multiplikasjonstabeller, øvingsoppgaver fra kurs i geometri, areal og volum og divisjonsoppgaver
5300
Eldste bevarte skriftlige materiale. Kileskrift fra sumererne som levde mellom Eufrat og Tigris. Tall trykket inn i leirtavler med enden av sivrør. To symboler som i kombinasjon ga tallene 1, 10, 100 og 1000. Ikke et posisjonsystem. Talle ble gruppert i tilfeldig rekkefølge: Alle tusen for seg, alle hundre for seg, alle tiere for seg og alle enere for seg.
8.500-5.500
Høyvarmetiden. Gode forhold for steialdermenneskene. Alm, ask, eik og lind. Edelløvskoger i Oslo-området og på Lista. Hare, oter, villsvin, rådyr hjort. Sumpskilpadde (!) i Skåne. Gjennomsnittlig sommertemperatur på Østlandet 2 grader høyere enn i dag. Hardangervidda dekket av furuskog. Rett etter istiden var det et tørt klima. Jostedalsbreen ble helt borte. Etterhvert ble det fuktigere, og grunnvannstanden steg.
10.300
Kystlinje ved Ås i Akershus. Leireavsetninger. Havet trakk seg tilbake
11.000
Dvergbjørk, einer, vier og bjørk over store deler av Norge. Isbjørnskjellet fra Finnøy, Rogaland. Planter og dyr kan ha kommet over
- landbrua mellom Danmark og Sverige
- over Doggerland (Nordsjøen uten vann) og videre over isen over Norskerenna
- fra Russland
Var Norge totalt dekket av is (tabula rasa-teorien) eller fantes det isfrie områder langs kysten og høyt til fjells der hardføre arter kunne overleve?
11.700
Istiden er slutt
12.500
Raet i fra Halden til Grimstad dannes
18.000
Istiden er på retur.
25.000-18.000
Største utbredelse av isen
115.000
Siste istid starter. Skogen forsvant på et par hundre år (raskt!)
2.6 mill-11.700
40 istider. Hvordan oppstår istider? Blant annet på grunn av Milankovic-sykluser: Jordbanen endrer form, jordaksen endrer helning og jordaksen endrer vingling. Les Reidar Müller 2014 side 69-71.
Kvartær: 2,6 mill. – fram til i dag.
56 mill
Havet mellom Norge og Grønnland er omtrent 15 mil (som Larvik-Hirtshals). Kontinentalplaten som Norge og Grønnland/USA ligger på sprekker opp og deler seg i to. Disse platene driver fortsatt fra hverandre med ca 2 cm pr år, eller omtent like fort som neglene våre vokser. Da kontinentalplatene skilte lag ble landet hevet. Det er derfor fjellkjeder på begge sider av Atlanteren.
PETM – Paleocen-eocen termale maksimum.
Temperaturøkning på 10 grader over 20.ooo år. Snitt temperatur på Svalbard på 15-18 grader på tross av plasseringen på 70 grader nor (Tromsø). Fossile sklipadder og krokodiller funnet lengst nord i arktisk Canada. Hvorfor så varmt?
Noen teorier:
- Vulkansk aktivitet med mye CO2
- Meteorittnedslag
- Isklumper med metangass på havbunnen frigjort
Norsk teori: 750 eksplosjonskratre fra vulkaner er funnet utenfor kysten av Trøndelag. Noen opptil 10 km i diameter. Kontinetalplatene var i ferd med å skli fra hverandre. Norskehavet åpnet seg. Varm magma trengte opp gjennom karbonrike skiferlag. Klimagasser ble frigjort i dypet. Trykket bygget seg opp. Til sist ble gassene slynget ut i atmosfæren. Eksplosjonskraterene oppstod og gass tilsvarende alle dagens tigjengelige olje- og gassreserver på jorda ble frigjort.
Klimaendringen påvirket plante og dyrelivet lite, sannsynligvis fordi tidsspennet var stort. Mikroorganismer i havet forsvant, men en rekke pattedyrarter dukket opp. Hovdyr, hvaler og primatfamilier (blandt annet den familien vi selv tilhører).
Til forskjell fra i dag tok temperaturøkningen veldig lang tid: flere titusenår den gang, noen hundreår i dag.
65-23 mill
Paleogen: Paleocen, Eocen og Oliogocen.
Paleogen er første del av Tærtiær. Andre del er Neogen fram til 2,6 mill (alternativt 1,8 mill)
Pattedyr overtar herredømmet på jordkloden. Atlanterhavet åpner seg mellom Norge og Grønnland, men de ligger fremdeles på samme kontinentalplate.. India kolliderer med Asia og Himalaya-fjellkjeden dannnes. Første spor av pattedyr i Norge (Svalbard). På fastlandet er nesten ingenting bevart. Alt er skuret vekk. av isen. Stor forekoster av kull på Svalbard. Nprge og Svalbard hadde beveget seg opp til ca 70 grader nord (Dagens Tromsø). Likevel var klimaet fuktig subtropisk. Hvorfor? 1) Ikke noe kontinent på Sydpolen som holdt temperaturen nede. 2) Høyere konsentrasjon av CO2.
Tertiær: 65-2,6 mill.
140 mill
Pangea er i ferd med å brytes opp,
Kritt: 146-66 mill.
150 mill
Å bade i havet en sommerdag er å bade med milliarder av alger rundt kroppen. Det finnes enorme mengder alger i havene.
Fra mikroskopiske encellede til 50 meter høye tareskoger. Algene står for 40% av jordas fotosyntese og tar opp masse CO2.
For 150 mill. år siden lå Nordsjøen omtrent der Frankrike ligger nå. Fiskeøgler, svaneøgler, fisk og utdødde blekksprutarter svømte i havet.
.
Norge og Storbritania var i ferd med å rives fra hverandre. Norskerenna ble dannet.
Lite sirkulasjon i vannmassene førte til oksygenfattig bunnvann. Det dannet seg lag på lag med døde alger.
Flere hundre meter tykke sedimenter som etterhvert ble begravet av leire, sand og grus.
Etterhvert befant sedimentene seg dypere enn 2,5 km. Temperaturen ble mellom 80 og 150 grader. ideelt for omdanning til olje. Sedimentene ble en kildebergart. Olje fra dype lag ser nesten ut som eplemost. Olje fra grunnere lag er voksaktig.
Norsk olje kommer ikke fra døde dinosaurer eller øgler, men fra døde alger.
170 mill
Brentdeltaet der Osebergfeltet finne: Sand ble avsatt i et stort delta (kanskje som dagens Nidelta), Her kan man analysere seg fram til spor av buktende elver, kystsletter der dinosaurer og øgler beitet og langstrakte strender. Dette landskapet ble til sandstein. I sandsteinen er det mikriskopiste porer som oljen fra kildebergartene siger inn i. Olje finnes ikke som underjordiske innsjøer, men i disse mikroskopiske porene.
Jura: 200-145 mill.
200 mill.
Sen trias: Nordsjøen var en tørr elveslette
225 mill
Første fossil av pattedyr, små museliknende skapninger.
Trias: 251-200 mill.
Perm: 299-251 mill.
300 mill
Norge og Svalbard ligger ved ekvator som en del av Pangea.
Karbon: 354-290 mill.
Devon: 416-359 mill.
Silur: 444-416 mill.
Ordovicium: 488-444 mill.
Kambrium: 545-495 mill.
580-665 mill
Forsteinet morene (tillit) i Moelv og i Varanger. Store deler av jordkloden var dekket av is, kanskje hele jorkloden (snøballjord-hypotesen)
4,5 mrd
jorda dannes
Prekambrium: 4600-542 mill.
4,6 mrd
sola
Kilder:
«Det som ble Norge» av Reidar Müller. Aschehoug 2014
«Nordlysets gåte. Beretningen om Christian Birkeland» av Lucy Jago. Gyldendal 2002
Store Norske Leksikon www.snl.no
Norsk polarhistorie: www.polarhistorie.no
Den glemte polarhelten: https://www.nrk.no/rogaland/xl/den-glemte-polarhelten-1.13969571
Stein Olav Kivle
www.steinlav.no