Mine notater, lenker og huskelister om padling, kart og friluftsliv.
The Paddlers Code
Respect, Protect, Enjoy – paddlerscode.info
Kurs
Norges Padleforbund, oversikt over alle kurs: padling.no/vaattkort
Eian Fritid: eian.no/categories/kurs
Ronny Riise, British Canoeing: seakayakingnorway.com/kurs
Turer
Eian Fritid: eian.no/categories/turer
Redning
Mange teknikker: Eian Fritid , seakayak.no
Heel Hook Paddle Float Self Rescue: Jeremy Vore
60 Second Sea Kayak Rescue: onlineseakayaking.com
Sikkerhet
Stjernesystemet: padleturer.wordpress.com
Kajakk Nord: Utstyr i vest og kajakk
Gordon Brown, Sea Kayak Safety and Rescue, Pesda Press, 2019
Hovard Jeffs Paddlesport: Reparasjonsutstyr, liner m.m.
Redningsselskapet: Sjekk av VHF
Redningsselskapet: Tips fra Daniel Salbu
Rulle
Anne på vannet: Anne Stålegård sin Youtube-spilleliste
This is the roll – DVD med Cheri Perry og Turner Wilson Kajakkspesialisten.no
Dubside demonstrerer flyt og rulle: youtu.be
Framdriftstak
Grønnlandsåre
Hvofor grønnlandsåre? Dancing With the Sea
Hvofor grønnlandsåre? Kajakkspesialisten
Kunsten å padle med grønnlandsåre: Kajakkspesialisten
Dansing with the sea The training is mostly designed for those who want to learn to use a Greenland paddle more effectively.
Isett med grønnlansåre: øvre kant framover (The Sea Canoeist Newsletter 1999 side 5)
Pakking av kajakk
Turplanlegging og -gjennomføring
Sea Kayak Videos by John Dowd
1 Getting started
2. Navigation
3. Weather
Navigasjon
Sjø- og landkart, utskrift: Kartutskrift.no
Landkart-nettsted: norgeskart.no
Landkart-app: Norgeskart friluftsliv
Landkart-app med din posisjon uten mobildekning: Hvor-appen
Sjøkart, bestilling: Nautiskfritid.no
UTM-systemet: speidern.weebly.com
Misvisning: kartverket.no, magnetic-declination.com Viktigere å ta hensyn til jo lenger nord i landet man er.
Franco Ferrero: Sea Kayak Navigation, Pesda Press, 1999
Kursberegning med drift etter Sea Kayak Navigation av Franco Ferrero, 2019, side 71.
På figuren nedenfor skal vi fra A til den grønne kvadratiske øya B. Vi driver i retning den røde pila. Punktene nedenfor samsvarer med tallene på figuren.
1. Vi tegner en linje fra A gjennom B og videre forbi (forlengelsen har svart farge i figuren).
2. Vi måler lengden fra A til B og beregner hvor lang tid det ville ha tatt uten drift.
3. Vi beregner hvor langt vi vil drive i løpet av den samme tiden hvis vi lå stille. Vi markerer distansen med en rød pil.
4. Vi lager en sirkel med sentrum der den røde pila slutter. Sirkelen skal ha radius lik lengden fra A til B.
5. Vi tegner en linje fra sentrum av sirkelen til punktet C der linja fra A til B og (videre forbi B) krysser sirkelen. Denne linja (5) viser retningen kajakken må peke når vi padler.
Driften hjelper oss slik at vi kommer lenger enn vi ville ha kommet uten drift. Vi ville havnet I punktet C hvis vi ikke skulle stoppet i B. AB er omtrent 2/3 av AC. Med drift bruker vi derfor omtrent 2/3 av tiden på å komme fram til øya.
Figur laget i Geogebra, rediger her
Avstanden fra A til B er 3 nm (blå pil, 2). Padlehastigheten uten drift er 3 knop. Vi ville brukt 1 time fra A til B uten drift. Driften er 2,4 knop. På én time driver vi 2,4 nm (rød pil, 3). Summerer vi effekten av padling og drift ville vi kommet C i løpet av 1 time. AB er omtrent 2/3 av AC. Vi vil derfor være framme på øya B etter ca. 40 minutter.
Kvadratplotter
En kvadratplotter er et veldig enkelt og praktisk hjelpemiddel for å fastsette en kurs. Det er egentlig en kurslinjal som båtfolket bruker, men med en snor i stedet for linjal. Den består av en plastplate med en gradskive og en snor festet i sentrum av skiven.
1. Plasser plotteren slik at sentrum av sirkelen er i startpunktet.
2. Snu plotteren slik at nordpilen peker mot nord på kartet. Pass på at linjene i plotteren er parallelle med linjene i kartert.
3. Strekk ut snora gjennom og forbi det stedet dere skal padle til.
4. Les av gradtallet.
5. Snu kajakken slik at dekkskompasset viser samme gradtall, evt. kan du overføre gradtallet til et orienteringskompass og legge kompasset med marsjpilen i kajakkens retning. Ved vind og strøm må man ta hensyn til drift.
Et orienteringskompass er en jo genial kombinasjon av plotter (fordi kompasshuset kan roteres) og magnetkompass, men det er mindre sjanser for både grove feil (180 grader) og unøyaktigheter (ikke parallell orientering) ved å benytte en kvadratplotter med en tydelig nord/sør-markering, lengre nord/sør-linjer og lengre marsjretningslinjal (snora).
Forhandler og videoforklaring: howardjeffs.com
Overrett
Når vi har bestemt kursen er det lurt å finne to faste punkter på sjøen og/eller på land som ligger på linje i den retningen vi skal padle. De kan være et sjømerke, en odde, en knaus, en bygning e.l. Så lenge vi har de to valgte punktene på linje bak hverandre vet vi at vi har rett kurs. Ofte har vi drift som følge av vind eller bølger. Da vil kajakken peke en annen vei enn mot målet. Vi padler rett fram i kajakkens retning, men på grunn av driften beveger kajakken seg på skrå mot målet. Se figuren ovenfor om kursberegning ved drift ovenfor.
Krysspeiling med overrettsmerker
Med overrettsmerker kan vi finne ut hvor på kartet vi er. Hvis vi kan finne merkene på kartet vet vi at vi befinner oss på en linje gjennom merkene. Har vi to merker til i en annen retning vet vi at vi befinner oss i krysningspunktet. Dette er krysspeiling uten bruk av kompass.
Hvis vi ikke har fire overrettsmerker kan vi krysspeile med dekkskompass + kvadratplotter eller med et orienteringskompass.
Krysspeiling med dekkskompass og kvaddratplotter
Med dekkskompass retter vi kajakken mot et punkt på land som vi finner igjen på kartet. Deretter leser vi av gradtallet. Så gjentar vi prosessen med et annet landemerke i en annen retning. Jo nærmere 90 grader mellom siktelinjene jo mer nøyaktig krysspeiling. Deretter strekker vi snora ut over kartet gjennom peilepunktet. Pass på at plotteren ligger med nordpila oppover og parallelt med gradnettet. Hold snora stram og parallellforskyv plotteren (nord mot nord) til snora ligger på det samme gradtallet som vil leste av på kompasset. Tegn en strek på kartet. Gjenta prosessen med det andre peilepunktet (unødvendig å tegne strek). Der linjene krysses er det sannsynlig at vi befinner vi oss
Krysspeiling med orienteringskompass
Med et orienteringskompass er det enklest å krysspeile med speilkompass. Da kan vi sikte og samtidig se kompassnåla. Hold speilkompasset i hakehøyde med hengslene vendt vekk fra deg. Speilet skal peke på skrå mot deg. Juster plasseringen av kompasset og vinkelen på speilet slik at du kan se både kompassnåla og siktepunktet på land. Siktepunktet skal ligge i siktehakket på speilet. Roter kompasshuset til nordpila som er malt på bunnen av kompasshuset dekkes av magnetnåla. Pass på at nord på nordpila ligger i samme retning som nord på magnetnåla. Flytt kompasset til kartet. Legg kanten på kompasset gjennom siktepunktet på kartet og roter hele kompasset (uten å røre kompasshuset!) slik at nordpila og magnetnål ligger overens som beskrevet over. Tegn en strek. Gjenta prosessen med det andre siktepunktet. Der linjene krysses er det sannsynlig at vi befinner vi oss.
Ved krysspeiling er det lurt å ha tre siktepunkter. Da vil vi oppdage feil. Hvis de tre linjene ikke møtes i ett punkt har vi gjort en feil. Med to siktepunkt vil vi ikke oppdage en feil.
Krysspeiling er egentlig det motsatte av å ta ut kompasskurs. I stedet for å gå fra kart til terreng går vi fra terreng til kart. Kompasskurs-prosessen gjennomføres baklengs.
Vær, vind, bølger, tidevann og strøm
Den norske los: Kartverket
YR: Vær, bølger, strøm m.m. (søk sted og velg «Hav og kyst»): yr.no
Bølger, strøm m.m.: barentswatch.no
Flo/fjære – klokkeslett: kartverket.no – se havnivå
Vind, vær, strøm og bølger: earth.nullschool.net, www.windy.com
Meteorologisk institutt: met.no
Tidevann forklart: nauticed.org
Navigasjon, tidevann og vær. Forklarende animasjoner: howardjeffs.com
Navigasjonsutstyr (video, bla. square plotter): Sea Kayak with Gordon Brown
Tolvdels-regelen (Rule of Twelfths): 1/12 + 2/12 + 3/12 + 3/12 + 2/12 + 1/12 = 12/12
Havnivå time for time (1-6) som tolvdel av maksimalt høyvann.
50-90-regelen: 0 – 50 – 90 – 100 – 90 – 50 – 0
Strømhastighet time for time (0-6) som prosent av maksimal strømhastighet. Maksimal strømhastighet er tre timer etter slakk.
Tredelsregelen (Rule of Thrids): 1/3 – 2/3 – 3/3 – 3/3 – 2/3 – 1/3
Distansen vannet forflytter seg (drift) time for time (1-6) som tredel av maksimal drift pr time. Maksimal drift skjer i løpet av den tredje og den fjerde timen etter slakk.
Diagram laget i Geogebra, rediger her
Spring: ved fullmåne og nymåne virker kreftene fra sol og måne sammen. Det fører til større forskjell på flo og fjære enn ved nipp (høyere flo og lavere fjære). Spring omtrent hver 14. dag
Nipp: ved halvmåne (ny og ne) virker kreftene fra sol og måne 90 grader på hverandre. Det fører til mindre forskjell på flo og fjære enn ved spring. Nipp omtrent hver 14. dag, ca. 7 dager før og etter spring.
Strømhastighet ved nipp er omtrent halvparten av den ved spring.
Spring inntreffer to døgn etter fullmåne/nymåne. Tidene for flo og fjære forskyves med 50 min pr døgn (25 min pr 12 time). Månedøgnet er 50 min lengre enn soldøgnet. Det er altså ca. 12 timer og 25 minutter fra høyvann til høyvann, men sjekk kartverket.no – se havnivå
Vindstyrke – Yr – info og support
| Baufort | Navn | Symbol | m/s opp til | knop | km/t opp til | Kjennetegn på sjø og på land |
| 0 | Stille | sirkel | 0,2 | 0-1 | 7,2 | Havblikk. Røyken stiger rett opp. |
| 1 | Flau vind | pil uten fjær | 1,5 | 1-2 | 5,4 | Vindretning sees av røykens drift. |
| 2 | Svak vind | 1/2 fjær | 3,3 | 2-6 | 11,9 | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker. En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. |
| 3 | Lett bris | 1 fjær | 5.4 | 6-10 | 19,4 | Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme. Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler. |
| 4 | Laber bris | 1 1/2 fjær | 7,9 | 10-16 | 28,4 | Bølgene blir lengre, endel skumskavler. Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler. |
| 5 | Frisk bris | 2 fjær | 10.7 | 16-21 | 38,5 | Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme. Småtrær med løv begynner å svaie. På ferskvann begynner småbølgene å toppe seg. |
| 6 | Liten kuling | 2 1/2 fjær | 13.8 | 21-27 | 59.7 | Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt. Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. |
Red sky at night – paddlers delight
Red sky in the morning – paddlers warning
Nautisk mil
1 nautisk mil = 1/60 av en breddegrad = ett breddeminutt = 1852 meter, ca. 2 km
1 km = 1/1,852 = 0,540 nautiske mil, ca. 0,5 nm
1 knop = én nautisk mil pr time, ca: 1/2 m/s, 1 nm/t, ca 2 km/t
Padlehastighet uten vind/strøm over lengre strekk: ca: 1,5 m/s, 3 knop, ca 6 km/t (5.6)
Huskeregel for 1852:
Styrbord og babord
Styrbord er høyre side av båten når du ser fram mot baugen. Babord er venstre side av båten når du ser fram mot baugen.
Opprinnelse: Styreåra på vikingskip var plassert på høyre side av akterstevnen. Kanskje fordi det var vanligst å være høyrehendt og man hadde best kontroll med høyre hånd på rorkulten. Øverste bord på høyre side ble derfor hetende styrbord. Øverste bord på venstre side ble hetende bakbord, seinere babord. Når man skulle legge til land var det mest praktisk å ha roret på utsiden: babord side mot land. På engelsk brukes «starboard» og «port», altså «port side»/babord mot «port»/kai.
Sjømerker
Fyr, lykter og sjømerker: kystverket.no
Symboler og forkortelser på norske sjøkart: kartverket.no
PDF innholdsoversikt: side 2
Hovedleia. Hovedleia treffer norskekysten ved Lista. Der deler den seg i en led nordover mot Vestlandet og Nord-Norge og en led nordover mot Oslo. Sjøkart viser leias retning i fjordene. Seiler du i leias retning skal røde lateralmerker være på babord side: rødt mot rødt, og grønne lateralmerker skal være på styrbord side: grønt mot grønt (se nedre høyre hjørnet av sjømerke-plakaten over). Seiler du motsatt av leias retning må fargene byttes om.
For kajakkpadlere er lateralmerkene først og fremst et signal om å holde seg unna. I skipsleia er det risiko for å møte store og små båter. På den annen side kan langgrunne partier utenfor leia føre til høyere bølger. Må man krysse skipsleia gjøres det tvers over i rett vinkel på samme måte som man som fotgjenger krysser en trafikkert vei.
Overgang til internasjonale standard for lyssignal fra fyrlykter i løpet av 2025.
Kajakk på biltak
Bruk skumstativ og liggeunderlag.
Legg underlaget under bakerste takbøyle slik at det henger ned bak bilen. Rull det litt sammen slik at det holder seg på plass og ikke faller ned bak. Skyv kajakken på underlaget opp på biltaket og inn på skumbøylene. Stå etter hvert under kajakken og skyv inn med en hånd på hver side. For ekstra beskyttelse kan du tre på en en hjemmelaget muffe av underlag og gaffatape på akterenden av kajakken. Da kan akterenden hvile på bakken uten å skades før du skyver kajakken inn på taket.
Skumstativ er for øvrig det enkleste og beste og takstativ til kajakk. Ved montering vris det lett på og av, og kajakken ligger som støpt.
Andre lenker
Eian fritid: eian.no
Kajakkspesialisten: kajakkspesialisten.no
Riise Friluftsliv: seakayakingnorway.com
British Canoeing: britishcanoeing.org.uk
Hovard Jeffs Paddlesport: howardjeffs.com
Ut i kajakk, mye info inklusiv kajakkpodden: utikajakk.no
Kystverket: kystverket.no
Kystradio/VHF: kystradio.no
Redningsselskapet: rs.no
Merkelapper for kajakk: acesticker.com (Tips: skriv hele navnet i fornavnsruta og telefonnummer i etternavnsruta).
Bodø-Nordkapp 1975. Den britiske Nordkapp-ekspedisjonen
Anders Thygesen: Norge på langs juli-sept 2011: kajakkspesialisten.blogspot.com
Fem somre langs kysten: Fjell og Vidde nr 4 2018
Barbro Lindman: Kajakäventyr längs norska kusten: ett äventyr i kajak med eftertanke: Fra ditt ditt nærmeste bibliotek
Norwegian Wood Paddles: youtube.com
Frank Jacobsen, Havpadling, 1985: Nasjonalbiblioteket på nett
Nigel Dennis – to timers foredrag om hans liv med havpadling: Introduksjon 06:20. Nigel starter: 08:38 Om bruk av senkekjøl og barometer fra 1:00:50.
Tinnsjøen: De gamle dampskipsbryggene
Mine kajakkbekjentskaper
1986 Struer Malik
1986 Struer Fenja
1986 P&H Selkie
1991 P&H Fjord (med modifisert cockpit, Valley-ror og Svalbard-luker)
1997 P&H Sirius M
2015 P&H Sirius L
2022 North Shore Atlantic LV
2022 Valley Nordkapp HM (80-tallsmodell med ocean cockpit)
2023 NorthZone Lofoten
2024 SKUK Explorer HV